FORSKNING FOR FREMTIDEN

KJæRE LESER

Velkommen!

Forsking, utvikling og målrettet arbeid for et bedre liv for alle har alltid vært viktig, men kanskje er vi nå i en situasjon hvor det er viktigere enn noen gang.
    UiT Norges arktiske universitet bidrar til kunnskapsbasert utvikling regionalt, nasjonalt og internasjonalt for å rett og slett skape en bedre verden.
    Fra UiT sitt synspunkt nord for polarsirkelen, er det tydelig at vi har alvorlige utfordringer vi må løse. I Arktis stiger temperaturene fire ganger raskere enn på resten av kloden. UiT er spredt over en tynt befolket region, med nordområdene, Russland og geopolitiske hotspots som nærmeste nabo.
   
I vår strategi, Eallju – Drivkraft i nord, definerer de store samfunnsutfordringene som en av tre strategiske satsingsområder. Som verdens nordligste universitet er UiT strategisk plassert for å utvikle og formidle kunnskap om Arktis og nordområdene.

Samtidig er UiT mye mer enn bare beliggenhet og spisskompetanse på Arktis. Som verdens nordligste breddeuniversitet tilbyr vi utdanninger og gjør forskning i hele bredden av akademiske fagområder – natur, samfunn, teknologi, miljø, kultur, mennesket og samspillet mellom disse.
   

I denne utgivelsen håper vi å demonstrere hvordan vi bruker vår faglige bredde og banebrytende forskning til å møte våre felles, framtidige utfordringer.

UiT Norges arktiske universitet

Annonse:

LES MER

Artikler fra magasinet

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Under havoverflaten skjuler det seg en enorm kjemisk rikdom, og letingen etter de nyttige stoffene kalles marin bioprospektering. Det har vært professor Jeanette H. Andersens arbeidsområde i snart 20 år. Ved UiT Norges arktiske universitet leder hun et forskerteam som leter etter fremtidens medisiner i havet. –  Vi leter etter stoffer som kan ha en medisinsk anvendelse – og som vi kan isolere og identifisere i laboratoriet, sier Andersen.  Havets kjemiske forsvar – en gullgruve for medisinsk forskningMarin bioprospektering handler om å finne naturlige forbindelser i havet som kan ha medisinsk nytteverdi. Professor Andersen og teamet hennes leter spesielt etter stoffer fra marine invertebrater som f.eks. svamper, sjøpølser og nesledyr.   – Disse dyrene har ikke et avansert immunforsvar...

Remiks leder  an i den grønne omstillingen

Remiks leder an i den grønne omstillingen

Fra avfall til energi: Hvert år produseres det enorme mengder avfall i Tromsø. Remiks skaper verdi av dette ved å lede an i arbeidet for en bærekraftig sirkulærøkonomi. Med prosjekter som Rå...

Annonse:

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis

Polhavet 2050: Forskningsprosjektet Polhavet 2050 vil gå i Fridtjof Nansens fotspor og samle ny kunnskap og forsterke Norges tilstedeværelse i nordområdene. – Dette vil bli det største forskningsprosjektet vi har hatt i Norge, og det vil ha stor betydning for Norges...

Vaksiner som revolusjonerte norsk oppdrettsnæring

Vaksiner som revolusjonerte norsk oppdrettsnæring

Hvordan norsk forskning og innovasjon har redusert antibiotikabruken til nær null – og bidratt til en mer bærekraftig matproduksjon globalt.For tretti år siden var norsk oppdrettsnæring preget av sykdomsutbrudd og høy antibiotikabruk. I dag er situasjonen snudd på...

Hva skaper stabilitet – og hva skaper konflikt?

Sikkerhet, makt og mennesker:  Hva fører til stabilitet – og hva skaper konflikt? Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet studerer sikkerhet på tvers av ulike nivåer, fra individ til stat. Hun forsker på maktforhold og hvordan ulike...
Norges eldste fagmiljø innen KI

Norges eldste fagmiljø innen KI

Kunstig intelligens (KI) endrer måten vi løser komplekse problemer på. Ved UiT Norges arktiske universitet leder professor Robert Jenssen Visual Intelligence, et senter for forskningsdrevet...

Annonse:

Din neste medisin kan være et virus

Din neste medisin kan være et virus

I en tid der stadig flere bakterier utvikler resistens mot antibiotika, er det en annen mikroorganisme som kan bli redningen. Førsteamanuensis Gabriel Magno de Freitas  Almeida forklarer hvorfor virus kan bli vår viktigste allierte i kampen mot blant annet bakterier og infeksjoner.Antibiotikaresistens truer folkehelsen globalt, og forskerne vender seg til en hundre år gammel, men nesten glemt teknologi: bakteriofager. Disse virusene, som naturlig angriper og dreper bakterier, kan være et alternativ til antibiotika og gi håp i en stadig tyngre kamp mot resistente infeksjoner.    Førsteamanuensis Almeida, virolog ved UiT Norges arktiske universitet og tilknyttet CANS – Centre for new antibacterial strategies, har viet sin karriere til å forstå og utvikle bakteriofager som et medisinsk...

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø har et verdensledende forskningsmiljø innen marin bioteknologi og bioprospektering, men det er behov for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for å realisere potensialet. Biotech North tar en aktiv rolle i å styrke Nord-Norges posisjon innen...

Det haster å rydde i rommet

Det haster å rydde i rommet

Mens satellitter spiller en økende rolle i samfunnet vårt, og antallet oppskutte satellitter utvikler seg nærmest eksplosivt, er romsøppel et økende problem. Det vil professor Raymond Kristiansen og hans forskningsgruppe ved UiT i Narvik gjøre noe med. Mens den første...

En ressurs for hjernen og læring

En ressurs for hjernen og læring

Flerspråklighet: Over halvparten av verdens befolkning er flerspråklig, men hva betyr egentlig det for hjernen, språk og læring? Kan det forebygge demens og fremme læring? Ved UiT Norges arktiske universitet forsker et tverrfaglig team på hvordan flerspråklighet påvirker både hjernens utvikling og måten vi lærer...

Jakter på en uendelig energikilde

Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men lykkes professor Odd Erik Garcia og hans kollegaer med å skape fusjonsenergi, er fremtidens energiutfordringer løst.I en verden som er på leting etter bærekraftige energiløsninger, har fusjonsenergi lenge vært sett på...
Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning, i dagligtale Framsenteret, bidrar med forskning som tar for seg utfordringene i nordområdene, både med hensyn til miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Forskningssamarbeidet består av 21 institusjoner, alle med dedikerte og viktige roller i nordområdene, nasjonalt og internasjonalt. Forskningen er rettet mot de stadig mer sammensatte utfordringer innen klima og miljø. Resultatene av forskningen danner grunnlag for å redusere risiko i forvaltningen gjennom å få kunnskap om løsninger som vil fungere i framtiden. Det vil bidra til at ny næringsvirksomhet og annen menneskelig aktivitet skjer på et bærekraftig vis.I Framsenteret samarbeider vi i 2025 om 17 forskningsprogrammer og prosjekter. De har varighet fra ett til fem år. Til sammen...

Annonse:

Samisk kunstig intelligens: Teknologi for språk og kultur

Samisk kunstig intelligens: Teknologi for språk og kultur

Kunstig intelligens (KI) utvikler seg i rekordfart og berører stadig flere aspekter av samfunnet vårt. For mange minoritetsspråk innebærer dette både en utfordring og en mulighet. Professor Lars Ailo Bongo leder an i arbeidet med samisk KI, et prosjekt som skal sikre...

Lokal energiomstilling i praksis

Lokal energiomstilling i praksis

Smart Senja:På Nord-Senja, et område preget av krevende værforhold og begrenset strømkapasitet, har et unikt prosjekt vist hvordan lokalsamfunn kan drive grønn energiomstilling på egne premisser. Det tverrfaglige forsknings- og innovasjons-prosjektet Smart Senja...

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge

NORSAR har sammen med partnere utviklet et innovativt system som varsler om skred ved hjelp av å bruke eksisterende telekommunikasjonskabler som sensor. Etter tre vintersesonger med vellykkede tester i Nord-Norge viser systemet stort potensial for å styrke sikkerheten...
Vedlikehold: Husk taket!

Vedlikehold: Husk taket!

Taket kalles ofte den femte fasade. Den viktigste, men også den på huset som oftest blir glemt når vedlikehold planlegges. Dette ønsker All-Tjeneste AS å...

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og dette tallet forventes å tredobles innen 2040. En stor del av plasten i våre områder  kommer fra fiskeri og akvakultur, hvor tapte og slitte redskaper bidrar til både forsøpling og spøkelsesfiske – der tapte redskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i årevis.Ved UiT Norges arktiske universitet jobber professor Roger B. Larsen og hans forskerteam med løsninger for å komme problemet til livs. Senter for forskningsbasert innovasjon Dsolve utvikler materialteknologi som skal sørge for at redskapene forsvinner etter kortere tid – samtidig som de skal fungere i aktivt fiske.  Havets skjulte plastproblemPlast har revolusjonert fiskerinæringen med sin...

Kontakt

Kontaktperson: Kjetil Rydland
kjetil.rydland@uit.no

Adresse

Statsminister Torps Vei 1A

1738 Borgenhaugern

www.markedsmedia.no

Synlig i dagsmedia?

+47 412 89 777

Bent@markedsmedia.no

Torgeir@markedsmedia

Prosjektledelse og Salg

peroskar@markedsmedia.no