Smart Senja:

På Nord-Senja, et område preget av krevende værforhold og begrenset strømkapasitet, har et unikt prosjekt vist hvordan lokalsamfunn kan drive grønn energiomstilling på egne premisser. Det tverrfaglige forsknings- og innovasjons-prosjektet Smart Senja kombinerer teknologi, samfunnsvitenskap og lokal involvering for å løse utfordringer knyttet til strømforsyning og energiforvaltning.

Smart Senja handler om mer enn bare teknologi. Det handler om å finne løsninger som faktisk fungerer i lokalsamfunnet og tilpasse innovasjonen til de menneskene som skal bruke den, sier førsteamanuensis Berit Kristoffersenen ved UiT Norges arktiske universitet.

Et ustabilt strømnett
Smart Senja ble etablert for å møte et konkret problem: Strømforsyningen på Nord-Senja var ustabil, med hyppige strømbrudd og spenningstopper. Å bygge nye strømlinjer ville ta lang tid. I stedet ønsket prosjektet å teste innovative løsninger som kunne forbedre strømforsyningen på en bærekraftig måte.
   Med støtte fra Enova, nettselskapet Arva,  UiT Norges arktiske universitet og flere andre aktører, har prosjektet utviklet nye metoder for energilagring, fleksibelt strømforbruk og lokalt energisamarbeid.

Batterier og fleksibilitet – nøkkelen til stabilitet
En av de største nyvinningene i prosjektet er et av Norges største nettintegrerte batterier, som fungerer som en buffer for strømnettet.
   – Batteriet lades opp om natten når strømforbruket er lavt, og brukes på dagtid for å balansere belastningen i nettet. Det bidrar til en mer stabil strømforsyning, forklarer Kristoffersen.
   I tillegg har Smart Senja testet ut markedet for fleksibilitet, hvor bedrifter kan tilby å redusere strømforbruket i perioder med høy belastning. Dette gjøres gjennom en auksjonsmodell der nettselskapet betaler de aktørene som kan avstå fra strømforbruk til lavest pris.
   – Dette var den første fullskala testen av en slik markedsplass i Norge, og resultatene har vist at det kan være en effektiv måte å styre strømforbruket på, sier Kristoffersen.

Smart teknologi i hjemmene
For å involvere lokalbefolkningen ble det installert  gratis ‘smarte’ varmtvannsberedere i flere husstander. Disse enhetene slår seg av automatisk i perioder med høy strømbruk, noe som bidrar til å jevne ut belastningen på nettet uten at forbrukerne merker det.
   – Målet har vært at det ikke skal koste ekstra å delta i det grønne skiftet. Vi ville unngå at de med minst ressurser ble sittende igjen med de høyeste strømutgiftene, understreker Kristoffersen.

Lokal medvirkning – nøkkelen til suksess
En viktig lærdom fra Smart Senja er at teknologiske løsninger alene ikke er nok. For å sikre at prosjektet faktisk gagner lokalsamfunnet, ble det arrangert energikafeer hvor innbyggerne fikk være med og diskutere løsninger og bidra med innsikt i sine behov.
    – Mange var skeptiske til batteriene i starten, men etter hvert som de så hvordan systemet fungerte, fikk vi bred støtte fra lokalsamfunnet. Folk har blitt mer bevisste på energi og mer villige til å ta del i løsninger, sier Kristoffersen.
   Denne modellen har vært så vellykket at den nå brukes også i Longyearbyen og Berlevåg, hvor lignende utfordringer med strømforsyning skal løses gjennom lokalt forankret innovasjon.
   – UiT er med, og vi samarbeider med lokalstyret, kommunen og lokalt næringsliv, sier Kristoffersen. 

Læring for fremtiden
Prosjektet har ikke bare ført til bedre strømforsyning på Senja, men har også hatt stor betydning for forskningen og undervisningen ved UiT. Over ti masteroppgaver har blitt skrevet basert på prosjektet, og flere doktorgradsstipendiater har fått erfaring med energiomstilling i praksis.
   – Smart Senja har vist hvor viktig det er å kombinere teknologi med samfunnsforståelse. Den største utfordringen i energiomstilling er ikke nødvendigvis teknologien, men hvordan den passer inn i menneskers hverdag, sier Kristoffersen.

Veien videre
Selv om Smart Senja har vært en suksess, peker forskerne på at reguleringer og økonomiske modeller må tilpasses for at lignende prosjekter skal kunne skaleres opp andre steder i Norge.
   – Det er fortsatt vanskelig å få til småskala lokal kraftproduksjon, som vindmøller, fordi dagens regelverk krever tilkobling til det sentrale strømnettet. Dette gjør det dyrere og vanskeligere å gjennomføre, sier Kristoffersen.
   Likevel er optimismen stor. Smart Senja har vist at lokal energiomstilling er mulig, og Kristoffersen håper at erfaringene herfra kan bidra til en mer fleksibel og bærekraftig energipolitikk i Norge.
   – Vi må eie det grønne skiftet selv. Det betyr at vi må finne løsninger som fungerer lokalt og sikre at folk føler eierskap til prosessene, avslutter hun.