UiT magasin i Dagens Næringliv

Samisk kunstig intelligens: Teknologi for språk og kultur

Kunstig intelligens (KI) utvikler seg i rekordfart og berører stadig flere aspekter av samfunnet vårt. For mange minoritetsspråk innebærer dette både en utfordring og en mulighet. Professor Lars Ailo Bongo leder an i arbeidet med samisk KI, et prosjekt som skal sikre at den digitale fremtiden også inkluderer samisk språk og kultur.

KI kan være en viktig løsning på noen av de største utfordringene i det samiske samfunnet, spesielt knyttet til mangel på fagfolk og språkbevaring, sier Bongo. Samisk KI-prosjektet fokuserer på tre sentrale områder:

Språk og helse
Språk er avgjørende i psykolog- og helsetjenester, men for samisktalende pasienter finnes det ofte ingen tilgjengelige tilbud på morsmålet. Dette kan føre til misforståelser i diagnostisering og behandling, forteller Bongo.
   – Hvis et barn vokser opp med samisk som førstespråk, men helsetjenestene bare evaluerer på norsk, kan det gi feilaktige vurderinger, sier han.
   Også eldre samisktalende, spesielt de med demens, får bedre omsorg dersom helsepersonell forstår språket deres. KI kan bidra ved å utvikle språkteknologi som kan brukes i helsesektoren.

Utdanning og læring
Samiske barn møter utfordringer i skolesystemet, hvor mange tester og læringsverktøy ikke er tilpasset samisk språk.
   – Når samiske barn tar en dysleksitest, er det ofte vanskelig å skille mellom en faktisk lærevanske og det å lære norsk som et andrespråk, sier Bongo. Ved å utvikle KI-baserte læringsverktøy på samisk kan utdanningen tilpasses barnas behov og sikre bedre læring.

Kreative næringer og kultur
Samisk kultur har fått økt internasjonal oppmerksomhet, spesielt innenfor film, musikk og kunsthåndverk. Bongo mener KI kan bidra til videre utvikling av kreative næringer ved å gjøre det enklere å skape og dele samisk kunst og kultur digitalt.
   – Samisk kultur er unik og har et stort potensial. Vi ser at samiske artister lettere kan skape en internasjonal karriere nettopp fordi de har et særpreg, sier han.

Språkteknologi og samisk KI
I dag er samisk språk dårlig støttet i kommersielle KI-modeller. Oversettelsestjenester som Google Translate fungerer rimelig bra, men avansert tekstgenerering på samisk er fortsatt en utfordring.
   – ChatGPT kan forstå samisk til en viss grad, men tekstene den genererer, er ofte uforståelige, sier Bongo.
   Samtidig er samisk et språk med relativt mye tekstmateriale i forhold til antall språkbrukere. Dette gjør det lettere å utvikle gode KI-modeller sammenlignet med mange andre minoritetsspråk.
   Bongo peker også på viktigheten av bildegenerering. Når dagens KI-modeller blir bedt om å lage bilder av en person i samisk kofte, feiler de ofte fullstendig.
   – Vi har utviklet en egen modell som faktisk kan generere realistiske bilder av samiske personer. Dette viser at med relativt liten innsats kan vi forbedre KI-modeller for samisk kultur og identitet, sier han.

 

Eksempler på bilder av ”samisk” generert av kunstig intelligens, med varierende grad av nøyaktighet/korrekthet.

Regulering og etikk: Hvem eier samisk KI?
Et viktig spørsmål i utviklingen av samisk KI er kontroll og etikk. Mange i det samiske samfunnet frykter at KI kan føre til kulturell appropriasjon, spesielt innenfor tradisjonelle håndverkskunster som duodji.
   – Vi står overfor et dilemma: Skal vi aktivt trene KI-modeller til å forstå og gjenskape samisk kunst, eller bør vi bevisst begrense dette for å unngå at den brukes feil? spør Bongo.
   Han mener at samene nå har en unik mulighet til å ta kontroll over sin egen KI-utvikling.
   – De store KI-selskapene er ikke opptatt av samisk kunst eller språk. Det betyr at vi har en sjelden sjanse til å bygge våre egne modeller med den kvaliteten og kontrollen vi ønsker, sier han.

Fremtidens samiske KI
Samisk KI-prosjektet handler ikke bare om teknologi, men også om rettigheter og politikk. Bongo mener at sameloven bør oppdateres for å inkludere retten til KI-tjenester på samisk.
   – I dag har samer rett til å kommunisere med staten på sitt eget språk. Hvis KI blir en integrert del av helsetjenester og utdanning, bør denne retten også inkludere samisk KI-tjenester, sier han.
   Med økende interesse fra både forskningsmiljøer og samfunnet, ser fremtiden lys ut for samisk KI.
   – Vi har en sjelden mulighet til å bruke teknologi til å bevare og styrke samisk språk og kultur. Men vi må handle nå, før det er for sent, avslutter Bongo.

Lars Ailo Bongo
Professor

LES MER

Redaksjonelle artikler fra magasinet

En ressurs for hjernen og læring

En ressurs for hjernen og læring

Flerspråklighet: Over halvparten av verdens befolkning er flerspråklig, men hva betyr egentlig det for hjernen, språk og læring? Kan det forebygge demens og fremme læring? Ved UiT Norges arktiske universitet forsker et tverrfaglig team på hvordan flerspråklighet...

Jakter på en uendelig energikilde

Jakter på en uendelig energikilde

Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men lykkes professor Odd Erik Garcia og hans kollegaer med å skape fusjonsenergi, er fremtidens energiutfordringer løst.I en verden som er på leting etter bærekraftige energiløsninger, har fusjonsenergi lenge vært sett på...

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og dette tallet forventes å tredobles innen 2040. En stor del av plasten i våre områder  kommer fra fiskeri og akvakultur, hvor tapte og...

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Under havoverflaten skjuler det seg en enorm kjemisk rikdom, og letingen etter de nyttige stoffene kalles marin bioprospektering. Det har vært professor Jeanette H. Andersens arbeidsområde i snart 20 år. Ved UiT Norges arktiske universitet leder hun et forskerteam som...

Det haster å rydde i rommet

Det haster å rydde i rommet

Mens satellitter spiller en økende rolle i samfunnet vårt, og antallet oppskutte satellitter utvikler seg nærmest eksplosivt, er romsøppel et økende problem. Det vil professor Raymond Kristiansen og hans forskningsgruppe ved UiT i Narvik gjøre noe med. Mens den første...

Hva skaper stabilitet  – og hva skaper konflikt?

Hva skaper stabilitet – og hva skaper konflikt?

Sikkerhet, makt og mennesker:  Hva fører til stabilitet – og hva skaper konflikt? Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet studerer sikkerhet på tvers av ulike nivåer, fra individ til stat. Hun forsker på maktforhold og hvordan ulike...

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis

Polhavet 2050: Forskningsprosjektet Polhavet 2050 vil gå i Fridtjof Nansens fotspor og samle ny kunnskap og forsterke Norges tilstedeværelse i nordområdene. – Dette vil bli det største forskningsprosjektet vi har hatt i Norge, og det vil ha stor betydning for Norges...

Norges eldste fagmiljø innen KI

Norges eldste fagmiljø innen KI

Kunstig intelligens (KI) endrer måten vi løser komplekse problemer på. Ved UiT Norges arktiske universitet leder professor Robert Jenssen Visual Intelligence, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler neste generasjons KI-metoder. Kunstig intelligens vil...

Din neste medisin kan være et virus

Din neste medisin kan være et virus

I en tid der stadig flere bakterier utvikler resistens mot antibiotika, er det en annen mikroorganisme som kan bli redningen. Førsteamanuensis Gabriel Magno de Freitas  Almeida forklarer hvorfor virus kan bli vår viktigste allierte i kampen mot blant annet bakterier...

Lokal energiomstilling i praksis

Lokal energiomstilling i praksis

Smart Senja:På Nord-Senja, et område preget av krevende værforhold og begrenset strømkapasitet, har et unikt prosjekt vist hvordan lokalsamfunn kan drive grønn energiomstilling på egne premisser. Det tverrfaglige forsknings- og innovasjons-prosjektet Smart Senja...

LES MER

Artikkelannonse fra magasinet

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge

Samfunnsutvikling og bolyst: Med skyhøye miljøambisjoner går Consto inn for å bygge Nord-Norges første BREEAM-NOR Outstanding-sertifiserte bygg. Byggetrinn 4 i Siva Innovasjonssenter Tromsø blir med det blant landets mest innovative miljøbygninger.I en tid hvor...

Remiks leder  an i den grønne omstillingen

Remiks leder an i den grønne omstillingen

Fra avfall til energi: Hvert år produseres det enorme mengder avfall i Tromsø. Remiks skaper verdi av dette ved å lede an i arbeidet for en bærekraftig sirkulærøkonomi. Med prosjekter som Rå Biopark, Rebell bærekraftsenter og nye satsinger på kunstig intelligens (KI)...

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge

NORSAR har sammen med partnere utviklet et innovativt system som varsler om skred ved hjelp av å bruke eksisterende telekommunikasjonskabler som sensor. Etter tre vintersesonger med vellykkede tester i Nord-Norge viser systemet stort potensial for å styrke sikkerheten...

Vedlikehold: Husk taket!

Vedlikehold: Husk taket!

Taket kalles ofte den femte fasade. Den viktigste, men også den på huset som oftest blir glemt når vedlikehold planlegges. Dette ønsker All-Tjeneste AS å gjøre noe med.– Vi ser dessverre at dårlig vedlikehold av tak fører til lekkasjer, tette avløp og ødelagt takstein...

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge

Tromsø kommunes nærings- og utviklings-selskap ProTromsø AS har som oppdrag å tilrettelegge for flere offentlige og private arbeidsplasser. Selskapet jobber sammen med partnere over hele landet for å bidra til utviklingen av Tromsø og Nord-Norge.Tromsø er Nord-Norges...

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø har et verdensledende forskningsmiljø innen marin bioteknologi og bioprospektering, men det er behov for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for å realisere potensialet. Biotech North tar en aktiv rolle i å styrke Nord-Norges posisjon innen...

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning, i dagligtale Framsenteret, bidrar med forskning som tar for seg utfordringene i nordområdene, både med hensyn til miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Forskningssamarbeidet består av 21 institusjoner, alle med...