UiT magasin i Dagens Næringliv

Polhavet 2050:

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis

Forskningsprosjektet Polhavet 2050 vil gå i Fridtjof Nansens fotspor og samle ny kunnskap og forsterke Norges tilstedeværelse i nordområdene. – Dette vil bli det største forskningsprosjektet vi har hatt i Norge, og det vil ha stor betydning for Norges rolle i Arktis i årene som kommer, sier styreleder Jørgen Berge.  

Hvordan vil Polhavet se ut i 2050? Klimaendringene går raskere i Arktis enn noe annet sted på kloden. En av konsekvensene er at Polhavet vil være fritt for sommer-is i 2050. Nå planlegger 18 institusjoner i Norge det nasjonale forskningsprosjektet Polhavet 2050, for å forstå hvordan et isfritt polhav vil påvirke natur, klima og samfunn. Prosjektet ledes av UiT Norges arktiske universitet og skal gi ny innsikt i hvordan økosystemer, havis og atmosfæriske forhold endrer seg i et varmere klima.

En ny tidsalder for Polhavet
Polhavet har i årtusener vært et stabilt, isdekket hav, men dette er i ferd med å endre seg dramatisk. Havisen trekker seg tilbake, nye arter finner veien nordover, og endringer i havstrømmer kan få konsekvenser langt utenfor Arktis. Forskerne i Polhavet 2050 vil se på hvordan disse prosessene påvirker alt fra mikroorganismer i havet til de globale klimasystemene og transportruter til havs.
   – Polhavet er et av de minst utforskede havområdene på jorden, samtidig som klimaendringene går raskere i polområdene enn de fleste andre steder på planeten. Polhavet spiller også en avgjørende rolle i reguleringen av jordas klima. Det vi finner ut her, kan ha stor betydning for hvordan vi forstår og håndterer klimaendringer, sier styreleder i Polhavet 2050, Jørgen Berge som er professor ved UiT Norges arktiske universitet.

 

Forskere utfører målinger i isen. 

Tverrfaglig forskning for en usikker fremtid
For å forstå fremtidens polhav kreves en tverrfaglig tilnærming. I Polhavet 2050 samarbeider klimaforskere, natur- og samfunnsvitere for å danne et helhetlig bilde av utviklingen. Ved hjelp av avanserte metoder som satellittmålinger, autonome undervannsdroner og feltarbeid i islagte farvann, vil forskerne samle inn data som blant annet skal forbedre klimamodellene våre.
   – Dagens modeller har utfordringer med å fange opp de raske endringene vi ser i Polhavet. Ved å kombinere observasjoner fra felt med avansert klimamodellering, kan vi gjøre mer presise framskrivninger av hvordan Arktis vil se ut i 2050, forklarer Berge. 

Konsekvenser for natur, samfunn og næringer
Endringene i Polhavet vil ikke påvirke bare miljøet, men også menneskene som lever og jobber i Arktis. For urfolkssamfunn som i generasjoner har basert sitt livsgrunnlag på havisen, kan et isfritt Polhav få store konsekvenser. Samtidig åpner endringene for økt kommersiell aktivitet, som shipping og fiskeri, noe som stiller nye krav til bærekraftig forvaltning.
    – Vi ser allerede nå at Arktis tiltrekker seg mer økonomisk interesse. Det er viktig at forskningen vår bidrar til kunnskap som kan sikre en ansvarlig og bærekraftig utvikling, sier Berge.

Et samarbeid på tvers av landegrenser
Polhavet kjenner ingen nasjonale grenser, og for å forstå endringene som skjer her, kreves internasjonalt samarbeid. Polhavet 2050 vil være et sentralt bidrag fra Norge inn i det kommende Internasjonale Polaråret (2032-2033), der internasjonalt samarbeid vil stå sentralt. Polhavet skal knyttes tett opp til andre lands initiativ og prosjekter, og vi har allerede startet et koordineringsarbeid med blant annet Tyskland og Storbritannia.
   – Klimautfordringene i Arktis er globale. Ingen enkeltinstitusjon kan løse disse utfordringene alene, og derfor er samarbeid avgjørende, sier Berge.

Kunnskap for fremtiden
Gjennom Polhavet 2050 ønsker UiT å bidra til at beslutningstakere, næringsliv og lokalsamfunn har den kunnskapen de trenger for å møte fremtidens utfordringer i Arktis. Ved å forstå hvordan Polhavet endrer seg i dag, kan vi bedre forberede oss på morgendagen.
    – For å forstå fremtiden, må vi først forstå endringene som skjer nå. Det er dette vi jobber for i Polhavet 2050, avslutter prosjektlederen.

Jørgen Berge
Professor

Foto: Christian Morel 

LES MER

Redaksjonelle artikler fra magasinet

En ressurs for hjernen og læring

En ressurs for hjernen og læring

Flerspråklighet: Over halvparten av verdens befolkning er flerspråklig, men hva betyr egentlig det for hjernen, språk og læring? Kan det forebygge demens og fremme læring? Ved UiT Norges arktiske universitet forsker et tverrfaglig team på hvordan flerspråklighet...

Jakter på en uendelig energikilde

Jakter på en uendelig energikilde

Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men lykkes professor Odd Erik Garcia og hans kollegaer med å skape fusjonsenergi, er fremtidens energiutfordringer løst.I en verden som er på leting etter bærekraftige energiløsninger, har fusjonsenergi lenge vært sett på...

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og dette tallet forventes å tredobles innen 2040. En stor del av plasten i våre områder  kommer fra fiskeri og akvakultur, hvor tapte og...

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Under havoverflaten skjuler det seg en enorm kjemisk rikdom, og letingen etter de nyttige stoffene kalles marin bioprospektering. Det har vært professor Jeanette H. Andersens arbeidsområde i snart 20 år. Ved UiT Norges arktiske universitet leder hun et forskerteam som...

Det haster å rydde i rommet

Det haster å rydde i rommet

Mens satellitter spiller en økende rolle i samfunnet vårt, og antallet oppskutte satellitter utvikler seg nærmest eksplosivt, er romsøppel et økende problem. Det vil professor Raymond Kristiansen og hans forskningsgruppe ved UiT i Narvik gjøre noe med. Mens den første...

Hva skaper stabilitet  – og hva skaper konflikt?

Hva skaper stabilitet – og hva skaper konflikt?

Sikkerhet, makt og mennesker:  Hva fører til stabilitet – og hva skaper konflikt? Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet studerer sikkerhet på tvers av ulike nivåer, fra individ til stat. Hun forsker på maktforhold og hvordan ulike...

Norges eldste fagmiljø innen KI

Norges eldste fagmiljø innen KI

Kunstig intelligens (KI) endrer måten vi løser komplekse problemer på. Ved UiT Norges arktiske universitet leder professor Robert Jenssen Visual Intelligence, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler neste generasjons KI-metoder. Kunstig intelligens vil...

Din neste medisin kan være et virus

Din neste medisin kan være et virus

I en tid der stadig flere bakterier utvikler resistens mot antibiotika, er det en annen mikroorganisme som kan bli redningen. Førsteamanuensis Gabriel Magno de Freitas  Almeida forklarer hvorfor virus kan bli vår viktigste allierte i kampen mot blant annet bakterier...

Lokal energiomstilling i praksis

Lokal energiomstilling i praksis

Smart Senja:På Nord-Senja, et område preget av krevende værforhold og begrenset strømkapasitet, har et unikt prosjekt vist hvordan lokalsamfunn kan drive grønn energiomstilling på egne premisser. Det tverrfaglige forsknings- og innovasjons-prosjektet Smart Senja...

Samisk kunstig intelligens: Teknologi for språk og kultur

Samisk kunstig intelligens: Teknologi for språk og kultur

Kunstig intelligens (KI) utvikler seg i rekordfart og berører stadig flere aspekter av samfunnet vårt. For mange minoritetsspråk innebærer dette både en utfordring og en mulighet. Professor Lars Ailo Bongo leder an i arbeidet med samisk KI, et prosjekt som skal sikre...

LES MER

Artikkelannonse fra magasinet

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge

Samfunnsutvikling og bolyst: Med skyhøye miljøambisjoner går Consto inn for å bygge Nord-Norges første BREEAM-NOR Outstanding-sertifiserte bygg. Byggetrinn 4 i Siva Innovasjonssenter Tromsø blir med det blant landets mest innovative miljøbygninger.I en tid hvor...

Remiks leder  an i den grønne omstillingen

Remiks leder an i den grønne omstillingen

Fra avfall til energi: Hvert år produseres det enorme mengder avfall i Tromsø. Remiks skaper verdi av dette ved å lede an i arbeidet for en bærekraftig sirkulærøkonomi. Med prosjekter som Rå Biopark, Rebell bærekraftsenter og nye satsinger på kunstig intelligens (KI)...

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge

NORSAR har sammen med partnere utviklet et innovativt system som varsler om skred ved hjelp av å bruke eksisterende telekommunikasjonskabler som sensor. Etter tre vintersesonger med vellykkede tester i Nord-Norge viser systemet stort potensial for å styrke sikkerheten...

Vedlikehold: Husk taket!

Vedlikehold: Husk taket!

Taket kalles ofte den femte fasade. Den viktigste, men også den på huset som oftest blir glemt når vedlikehold planlegges. Dette ønsker All-Tjeneste AS å gjøre noe med.– Vi ser dessverre at dårlig vedlikehold av tak fører til lekkasjer, tette avløp og ødelagt takstein...

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge

Tromsø kommunes nærings- og utviklings-selskap ProTromsø AS har som oppdrag å tilrettelegge for flere offentlige og private arbeidsplasser. Selskapet jobber sammen med partnere over hele landet for å bidra til utviklingen av Tromsø og Nord-Norge.Tromsø er Nord-Norges...

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø har et verdensledende forskningsmiljø innen marin bioteknologi og bioprospektering, men det er behov for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for å realisere potensialet. Biotech North tar en aktiv rolle i å styrke Nord-Norges posisjon innen...

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning, i dagligtale Framsenteret, bidrar med forskning som tar for seg utfordringene i nordområdene, både med hensyn til miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Forskningssamarbeidet består av 21 institusjoner, alle med...