Norges eldste fagmiljø innen KI

Kunstig intelligens (KI) endrer måten vi løser komplekse problemer på. Ved UiT Norges arktiske universitet leder professor Robert Jenssen Visual Intelligence, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler neste generasjons KI-metoder. 

Kunstig intelligens vil ha stor betydning for å løse noen av menneskehetens største utfordringer, som klimaendringer og helse, sier Jenssen. Han forteller at senteret har en lang historie som springer ut av et av de eldste kunnskapsmiljøene innenfor kunstig intelligens i Norge.
    – Visual Intelligence bygger på Forskningsgruppa for maskinlæring ved UiT, den første dedikerte forskningsgruppen for maskinlæring i Norge. Gruppen har gjennom flere tiår utviklet avanserte matematiske modeller for dataanalyse og kunstige nevrale nettverk – teknologien som ligger til grunn for moderne KI, forteller Jenssen.

Senteret mottok i 2020 96 millioner kroner i støtte fra Norges forskningsråd og har et totalbudsjett på rundt 300 millioner kroner der en stor del av finansieringen kommer fra senterets partnere, som omfatter Universitetet i Oslo, Norsk Regnesentral, Universitetssykehuset Nord Norge, Equinor, Aker BP, Kreftregisteret, Havforskningsinstituttet, Kongsberg Satellite Services, GE HealthCare og Helse Nord IKT. 
   – Vi kombinerer tung metodeforskning med konkrete anvendelser, slik at vi både utvikler nye KI-metoder og skaper innovasjon i samfunnet, sier Jenssen.
   – Vårt forskningsområde er først og fremst bildeanalyse, der vi fokuserer på fire hovedområder for anvendelse, forklarer han. 

Fire hovedområder for forskning
Visual Intelligence fokuserer på fire store samfunnsutfordringer der bildeanalyse kan utgjøre en forskjell:

Helse: KI brukes til å analysere medisinske bilder, blant annet for bedre diagnosestøtte i radiologi. Målet er å forbedre diagnostikk og effektivisere helsetjenesten.

Energieffektivisering: Senteret utvikler blant annet metoder for å analysere seismiske data fra havbunnen, noe som er viktig for både karbonlagring og leting etter energiressurser.

Marine systemer: Gjennom kunstig intelligens analyserer forskerne blant annet ekkoloddata for å kartlegge fiskebestander. Dette kan gi en mer presis og skånsom måte å fastsette fiskekvoter på, siden man unngår å drive prøvefangst.

Jordobservasjon: Satellittbilder brukes til å overvåke blant annet klimaendringer, oljesøl og urbane utviklingstrender. Med avansert bildeanalyse kan KI oppdage oljesøl i havet, endringer i vegetasjon eller identifisere skip som har slått av sporingssystemene sine.

Internasjonalt ledende
Visual Intelligence er blant Norges fremste KI-forskningsmiljøer og publiserer artikler i de mest prestisjefylte tidsskriftene innen feltet. Senteret har også en strategisk samarbeidsavtale med The Alan Turing Institute i Storbritannia, hvor de forsker på klima- og miljøovervåking.
   – Feltet kunstig intelligens handler i sin kjerne om å beskrive verden i et matematisk språk. Jo bedre vi forstår de matematiske prinsippene, desto bedre KI-løsninger kan vi skape, forklarer Jenssen.
Med stadig tettere samarbeid mellom akademia, næringsliv og offentlig sektor, bidrar Visual Intelligence til at Norge holder seg i front innen kunstig intelligens – for helse, energi, miljø og samfunn.