Det haster å rydde i rommet

Mens satellitter spiller en økende rolle i samfunnet vårt, og antallet oppskutte satellitter utvikler seg nærmest eksplosivt, er romsøppel et økende problem. Det vil professor Raymond Kristiansen og hans forskningsgruppe ved UiT i Narvik gjøre noe med. 

Mens den første satellitten, Sputnik 1, ble skutt opp i 1957, er det i dag ca. 13 000 satellitter i bane rundt jorda. Og antallet vil øke kraftig i årene som kommer. Samtidig er rommet også i ferd med å bli fylt med romsøppel, alt fra døde satellitter til bitte små partikler. Ifølge Den europeiske romorganisasjonen (ESA) er det nå rundt 40 000 objekter større enn 10 cm, 1,1 million objekter mellom 1 cm og 10 cm, og hele 130 millioner objekter mellom 1 mm og 1 cm i bane rundt jorda.
   – Vi vet mye om de store objektene, og vi har en viss oversikt over de aller minste. Men mellomstore partikler, på mellom 1 mm og 1 cm, er en blind flekk for oss. De er for små til å sees fra bakken, men store nok til å forårsake alvorlig skade, forklarer Kristiansen. 
   Og selv små partikler kan skape enorme problemer. Med en hastighet på 10 km i sekundet, vil  en kollisjon med en 3 mm aluminiumskule tilsvare å bli truffet av en bowlingkule i 100 km/t. Det er derfor avgjørende å få bedre oversikt over dette søppelet, spesielt med tanke på den kraftige økningen i antall satellitter. Og romsøppel er ikke bare en statisk utfordring. Hver gang to objekter kolliderer, skapes hundrevis, kanskje tusenvis, av nye fragmenter.
   – Hvis vi ikke gjør noe, vil mengden romsøppel øke av seg selv, selv om vi stopper alle oppskytinger i dag. Vi har nådd et kritisk punkt, og vi må handle for å unngå at vi til slutt mister kontroll over lav jordbane, advarer Kristiansen.

Ny teknologi for å kartlegge trusselen
For å bedre forstå og kartlegge romsøppel, utvikler Kristiansen, førsteamanuensis Pål Gunnar Ellingsen og deres forskningsgruppe ved UiT en ny type radarsystem som kan monteres på satellitter. Dette systemet er inspirert av radarene som brukes i blant annet  biler.
   – Vi vil bruke en modifisert bilradar til å måle tettheten og fordelingen av mellomstore partikler i rommet. Dette vil gi oss bedre data om hvor mange slike objekter som finnes, og hvor stor trussel de utgjør, sier Kristiansen.
   Hvordan rydder vi opp i rommet?
   Å overvåke romsøppel er én ting – å fjerne det er en langt større utfordring. Flere løsninger er på bordet, men ingen er enkle eller billige.
   – Det har vært foreslått å bruke nett eller tilsvarende for å samle inn mindre partikler, eller å sende opp spesialiserte oppryddingssatellitter med robotarmer som kan gripe større objekter og styre dem inn i atmosfæren for destruksjon, sier Kristiansen.
   En annen metode er å bruke bakke-baserte lasere til å varme opp romsøppel på én side, slik at det får en dytt ut av sin bane og faller ned i atmosfæren, men dette vil bare fungere for større objekter.

Internasjonale regler og ansvar
For å unngå at problemet vokser, har ESA, NASA og FN innført nye regler for oppskyting av satellitter. Alle nye satellitter må ha en plan for hvordan de skal tas ned etter endt levetid, enten ved å aktivt styres ned i atmosfæren eller ved å utløse et bremse-seil som øker luftmotstanden og får dem til å falle raskere.
   Men hva med alt søppelet som allerede er der? Hvem skal betale for oppryddingen?
   – Vi trenger en global oppryddingsaksjon i rommet, men det er et spørsmål om finansiering. En løsning kan være at alle satellittoperatører betaler en avgift til et fond som brukes til opprydding. Men foreløpig er det ingen internasjonal enighet om dette, sier Kristiansen.

Et verdensrom som ikke kan brukes?
Professor Kristiansen og hans kolleger ved UiT jobber aktivt for at Norge skal ta en ledende rolle i arbeidet med bærekraftig bruk av rommet. De har foreslått å opprette et nasjonalt senter for romsøppel-overvåkning og ryddeprosjekter, men så langt har finansiering latt vente på seg.
   – Rommet har blitt en essensiell del av hverdagen vår. Uten satellitter fungerer ikke mobiltelefoner, og vi mister navigasjon, kommunikasjon, værvarsling og mye mer. Hvis vi ikke tar tak i romsøppel-problemet nå, kan vi risikere at vi i fremtiden ikke kan bruke rommet i det hele tatt, advarer Kristiansen.

Raymond Kristiansen
Professor 

Foto: Jørn Berger-Nyvoll / UiT