Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og dette tallet forventes å tredobles innen 2040. En stor del av plasten i våre områder  kommer fra fiskeri og akvakultur, hvor tapte og slitte redskaper bidrar til både forsøpling og spøkelsesfiske – der tapte redskaper kan fortsette å fange fisk og skalldyr i årevis.

Ved UiT Norges arktiske universitet jobber professor Roger B. Larsen og hans forskerteam med løsninger for å komme problemet til livs. Senter for forskningsbasert innovasjon Dsolve utvikler materialteknologi som skal sørge for at redskapene forsvinner etter kortere tid – samtidig som de skal fungere i aktivt fiske. 

Havets skjulte plastproblem
Plast har revolusjonert fiskerinæringen med sin slitestyrke og holdbarhet, men det har også en mørk bakside. Tauverk, garn og liner slites ned og etterlater seg mikroplast, som enten flyter i havet eller synker til bunns. Tapte fiskeredskaper kan i verste fall fortsette å fange fisk i titalls av år og plastmaterialene kan ta hundrevis av år før de er helt brutt ned.
   – Hvis du mister et nylonsnøre på 300 meters dyp i Barentshavet, kan du komme tilbake 500 år senere og finne det nesten intakt, sier professor Larsen.
   Dette har store konsekvenser både for marine økosystemer og økonomien i fiskerinæringen. Hvert år rydder Fiskeridirektoratet opp i tusenvis av redskaper som er meldt inn av fiskerne, men ikke blir funnet.

Bionedbrytbare alternativer 
Dsolve jobber med å erstatte tradisjonell plast med bionedbrytbare materialer som brytes ned i vann over tid. Disse materialene kan lages både av biologiske råstoffer og råstoffer fra petroleum, som kan tilsettes enzymer som aktiveres når redskapene havner i sjøen.
   – Vi ønsker en ikke-lineær nedbryting, der redskapet fungerer som normalt i sin levetid, men brytes raskt ned hvis det går tapt, forklarer Larsen.
   Tester viser at bionedbrytbare materialer kan fungere godt i fiskeri, spesielt i linefiske, der kroker og forsyn (det snøret der kroken festes) slites raskt ut. Når det gjelder garn og teiner, kan det være en utfordring å bevare effektiviteten, men fordelene ved mindre forsøpling og reduksjon eller fjerning av spøkelsefiske veier opp for dette.

En nødvendig omstilling for fiskerinæringen
Fiskerinæringen er en av Norges viktigste eksportnæringer, men også en stor bidragsyter til marin forsøpling. Selv om fiskere gjør sitt beste for å unngå tap av redskap, vil noe alltid gå tapt.
   – Tidligere tenkte vi at når et garn forsvant i havet, var det «borte vekk». Nå vet vi at det kan bli et problem i hundrevis av år, sier Larsen.
   Nye materialer kan gi næringen et bedre miljøavtrykk og bidra til renere hav. Men overgangen krever både økonomiske insentiver og reguleringer fra myndighetene.
   – Vi må finne løsninger som både fiskerne og industrien kan bruke, og det tar tid. Men det er en nødvendig investering i fremtiden, avslutter Larsen.
   Dsolve samarbeider med flere aktører i fiskerinæringen og plastindustrien for å utvikle disse løsningene. Målet er at bionedbrytbare fiskeredskaper skal bli standard – slik at vi kan redusere plastforsøplingen i havet og sikre bærekraftige fiskerier for fremtiden.

Lenge etter at fangstredskap er forlatt kan det fortsette å fange fisk og annet marint liv.
Foto: Erling Svendsen (SALT Lofoten AS)