Flerspråklighet: 

Over halvparten av verdens befolkning er flerspråklig, men hva betyr egentlig det for hjernen, språk og læring? Kan det forebygge demens og fremme læring? Ved UiT Norges arktiske universitet forsker et tverrfaglig team på hvordan flerspråklighet påvirker både hjernens utvikling og måten vi lærer på.

Flerspråklighet er ikke bare et kulturelt fenomen, men omfatter også kognitive og nevrologiske prosesser, sier professor Øystein Vangsnes, leder for forskningssenteret. 
   Sammen med Merete Anderssen, Vince DeLuca og Natalia Mitrofanova leder han forskningen innen språk, hjerne og læring, tre områder som belyser hvordan flerspråklighet påvirker oss på ulike nivåer.

Hva betyr det å være flerspråklig? 
   Flerspråklighet handler ikke nødvendigvis om å snakke flere språk flytende. Det inkluderer også å forstå et språk passivt, å bruke dialekter eller å veksle mellom språkbruk i ulike situasjoner – såkalte registre.
   – Nesten alle mennesker er flerspråklige i en eller annen forstand, fordi vi eksponeres for flere språklige uttrykk gjennom livet, forklarer Vangsnes.
   I store deler av verden er det normalt å vokse opp med flere språk. Rundt 60 prosent av verdens befolkning snakker mer enn ett språk daglig, særlig i flerspråklige områder som Afrika, Asia og Midtøsten.
   – I Vesten har vi lenge hatt en idé om at ett språk per nasjon er det ideelle, men dette er en kulturell konstruksjon, ikke en språklig nødvendighet, sier Vangsnes.

Flerspråklighet og hjernen
Hvordan påvirker det hjernen å kunne flere språk? Det er her forskningen til Vince DeLuca kommer inn. Han undersøker hvordan hjernen håndterer språkkontroll, altså prosessen der hjernen aktivt velger hvilket språk som skal brukes i en gitt situasjon.
   – Når en flerspråklig person skal snakke, er alle språkene hun kan, aktive i hjernen samtidig. Hjernen må derfor hemme de språkene som ikke er relevante i øyeblikket. Dette er en krevende prosess som kan gi fordeler også på andre områder enn språk, forklarer DeLuca.
   Forskning viser at flerspråklige personer har bedre kognitive kontrollmekanismer, noe som kan gi fordeler innen problemløsning, multitasking og oppmerksomhetskontroll. Det finnes også indikasjoner på at flerspråklighet kan bidra til senere utvikling av demens, fordi hjernen trener opp evnen til å bytte mellom systemer.

Hvordan påvirker flerspråklighet læring?
Professor Merete Anderssen forsker på hvordan flerspråklighet påvirker språklæring og læring mer generelt. For tiden ser senteret særlig på tilegnelsen av engelsk hos norske barn og unge.
   – Vi ser at elever som har vokst opp med flere språk, ofte lærer et nytt språk lettere enn enspråklige elever. De har flere språk de kan bruke inn i læring av det nye språket, forklarer hun. Likevel er den aller viktigste faktoren for skoleprestasjon generelt foreldrenes sosioøkonomiske status. Vi ønsker å undersøke hvordan elevenes språklige bakgrunn påvirker språklæring og skoleprestasjon når sosioøkonomisk status er tatt med i beregningen.
   Tidligere studier fra blant annet Catalonia viser at flerspråklige elever lærer engelsk raskere enn enspråklige spanske elever, fordi de trekker veksler på flere språksystemer. Dette ønsker forskerne ved UiT å undersøke videre i en norsk kontekst.
   I tillegg ser de på hvordan multilektalitet – altså eksponering for ulike dialekter og skriftspråk – påvirker læring. For eksempel kan elever som skriver tekstmeldinger på dialekt, ha en annen metaspråklig bevissthet enn de som bare skriver på standardspråk.
    – Vi vil også undersøke effekten av å kunne både nynorsk og bokmål, sier Vangsnes, noe han allerede har undersøkt en hel del i tidligere prosjekt.
   Forskningen viser også at det ikke finnes en absolutt «aldersgrense» for språklæring, selv om det ofte blir vanskeligere med alderen. Hjernen forblir plastisk, og med nok eksponering og motivasjon kan mennesker lære språk livet ut.

Flerspråklighet: En fordel for fremtiden
Forskningen ved UiT viser at flerspråklighet ikke bare handler om kommunikasjon, men også om kognitive fordeler, læring og hjernens tilpasningsevne.
   – Å være flerspråklig gir deg en fordel i livet, både intellektuelt og sosialt. Jo mer vi forstår hvordan hjernen håndterer språk, desto bedre kan vi tilrettelegge for læring i skolen og i samfunnet, sier Vangsnes.
   Med en mer globalisert verden, hvor flere språk og kulturer smelter sammen, blir flerspråklighet en stadig viktigere ressurs. UiTs forskning bidrar til å belyse hvordan vi kan bruke denne kunnskapen til å forbedre både utdanning og samfunn.

Øystein Vangsnes
Professor