Fra avfall til energi:
Remiks leder an i den grønne omstillingen
Hvert år produseres det enorme mengder avfall i Tromsø. Remiks skaper verdi av dette ved å lede an i arbeidet for en bærekraftig sirkulærøkonomi. Med prosjekter som Rå Biopark, Rebell bærekraftsenter og nye satsinger på kunstig intelligens (KI) i avfallssortering, viser selskapet hvordan offentlig eide avfallsselskaper kan drive innovasjon og skape vekst for et mer bærekraftig samfunn.
– Vi kan ikke jobbe med innovative løsninger hvis ikke økonomien er med oss. Bærekraftige forretningsmodeller må også være økonomisk levedyktige, sier Britt Limo, administrerende direktør i Remiks.
Rå Biopark – en ny måte å håndtere organisk avfall på
Et av de mest ambisiøse prosjektene Remiks har igangsatt er Rå Biopark, som blir Nord-Norges første anlegg for flytende biogass. Anlegget, som skal plasseres i Senja kommune, vil behandle organisk avfall – alt fra matrester til slam fra avløp – og omdanne det til flytende biodrivstoff.
– Dette er en helt ny måte å håndtere organisk avfall på i Nord-Norge. I dag finnes det ingen fyllestasjoner for flytende biogass nord for Trondheim. Det må vi gjøre noe med, forklarer Limo.
Det spesielle med Rå Biopark er at det er et offentlig-privat samarbeid med bred regional støtte. 33 kommuner og en rekke private selskaper bidrar med organisk avfall til produksjonen, inkludert store aktører som Brødrene Karlsen AS og Kystmiljø AS.
– Skal vi lykkes med bærekraftige løsninger i Nord-Norge, må vi samarbeide. Det er ikke nok ressurser i én enkelt kommune eller ett selskap. Derfor har vi samlet aktører fra hele regionen, sier Limo.
Når anlegget er i full drift, vil det produsere store mengder flytende biogass, en viktig energikilde for transportsektoren.
I tillegg vil bioresten som blir igjen etter produksjonen, brukes til biokull, biogjødsel og CO₂ med næringsmiddelstandard.
– Sammen tar Remiks og Rå Biopark et kvantesprang for klima og miljø i Nord-Norge. Etableringen er avgjørende for å løse dagens avfallsutfordringer, og støtten Remiks har gitt prosjektet fra dag én har vært avgjørende for å lykkes. Dette prosjektet er et strålende eksempel på hvordan samarbeid kan drive innovasjon og bidra til en mer bærekraftig fremtid, sier Daglig leder i Rå Biopark AS, Sigve Daae Rasmussen.
Rebell bærekraftsenter: Gjenbruk på en ny måte
For de som bor i Tromsø, har Rebell bærekraftsenter blitt en suksesshistorie innen gjenbruk. Butikken tar imot brukbare møbler, klær, sportsutstyr og annet som ellers ville gått til avfallsdeponi.
– Vi har i 2024 unngått å brenne varer for over 10 millioner kroner og heller sendt dem ut i samfunnet igjen, sier Limo. – På den måten får varene lengre levetid, og vi reduserer avfallsmengden.
Gjennom ProffRebell satser Remiks også på gjenbruk i byggebransjen, der de tar imot brukte materialer og overskuddsvarer og videreselger dem til lave priser.
– Vi ønsker å skape en sirkulær økonomi, der vi ikke bare kaster ting, men faktisk finner nye måter å bruke dem på, forklarer Limo.
KI og fremtidens avfallshåndtering
Remiks ser også på hvordan kunstig intelligens (KI) kan revolusjonere avfallssorteringen. De utreder nå et KI-drevet sorteringsanlegg, som kan gjenkjenne materialer og produkter automatisk.
– Vi kan lære opp systemer til å identifisere feilsorterte produkter, alt fra tannkremtuber til plastflasker. Dette kan bidra til høyere gjenvinningsgrad, lavere utslipp og mindre avfall, samtidig som vi oppnår de nasjonale utsorteringskravene, sier Limo.
KI-teknologi kan altså analysere både hva og hvor mye folk kaster, og eksempelvis gi innbyggere tilbakemeldinger på hvordan de kan redusere matsvinn og forbedre kildesorteringen sin.
Fra kostnad til verdiskaping
Målet med Remiks’ innovasjonsarbeid er å gjøre avfallshåndtering til en lønnsom del av den grønne økonomien.
– Offentlig eide selskaper må bli flinkere til å tenke forretningsmessig. Hvis vi klarer å skape lønnsomme, bærekraftige løsninger, kan vi gi mer tilbake til samfunnet i form av lavere gebyrer og økonomiske gevinster til kommunene, sier Limo.
Med store satsinger på biogass, gjenbruk og KI-teknologi, viser Remiks hvordan fremtidens avfallshåndtering kan kombineres med innovasjon, bærekraft og økonomisk vekst.

Banebrytende teknologi – WIDE
(Waste Identification and Digital Efficiency)
Hvordan kan vi stimulere til bedre sortering og mer rettferdig kostnadsfordeling i felles
avfallsløsninger som deles av flere hundre brukere? Med kamerateknologi og maskinlæring ønsker Remiks å registrere, måle og forbedre sorteringsprestasjonen til hver enkelt innbygger. Smarte
kamera som bygges inn i avfallsløsningen skal registrere de ulike posene som kastes fra den enkelte kunde, og basert på prestasjonen skal man gi målrettet informasjon, veiledning og fordele kostnader
for avfallshåndteringen. Prosjektet vil også se på eventuelle utfordringer knyttet
til overvåking og adferd, i tillegg til å være banebrytende på teknologifronten – det finnes ingen tilsvarende systemer i drift noe annet sted i verden.
Foto: Øivind Østbø, Utviklingssjef

Grenseoverskridende samarbeid – NOWA
(Nordic Waste Market Vision)
Prosjektet utforsker mulighetene for et felles avfallsmarked på Nordkalotten, hvor avstanden
mellom regionene er kortere enn på langs av Norge. Målet er å legge til rette for bærekraftig avfallshåndtering ved å dele kunnskap, fremme beste praksis og styrke samarbeidet mellom aktører.
Ved å fokusere på teknologi og åpenhet i markedet, ønsker prosjektet å redusere barrierer og skape synergier som bidrar til en mer ansvarlig og effektiv ressursutnyttelse i nordområdene.
Foto: Stian Larsen, prosjektleder
LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet

En ressurs for hjernen og læring
Flerspråklighet: Over halvparten av verdens befolkning er flerspråklig, men hva betyr egentlig det for hjernen, språk og læring? Kan det forebygge demens og fremme læring? Ved UiT Norges arktiske universitet forsker et tverrfaglig team på hvordan flerspråklighet...

Jakter på en uendelig energikilde
Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men lykkes professor Odd Erik Garcia og hans kollegaer med å skape fusjonsenergi, er fremtidens energiutfordringer løst.I en verden som er på leting etter bærekraftige energiløsninger, har fusjonsenergi lenge vært sett på...

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper
Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og dette tallet forventes å tredobles innen 2040. En stor del av plasten i våre områder kommer fra fiskeri og akvakultur, hvor tapte og...

Leter etter fremtidens medisiner i havet
Under havoverflaten skjuler det seg en enorm kjemisk rikdom, og letingen etter de nyttige stoffene kalles marin bioprospektering. Det har vært professor Jeanette H. Andersens arbeidsområde i snart 20 år. Ved UiT Norges arktiske universitet leder hun et forskerteam som...

Det haster å rydde i rommet
Mens satellitter spiller en økende rolle i samfunnet vårt, og antallet oppskutte satellitter utvikler seg nærmest eksplosivt, er romsøppel et økende problem. Det vil professor Raymond Kristiansen og hans forskningsgruppe ved UiT i Narvik gjøre noe med. Mens den første...

Hva skaper stabilitet – og hva skaper konflikt?
Sikkerhet, makt og mennesker: Hva fører til stabilitet – og hva skaper konflikt? Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet studerer sikkerhet på tvers av ulike nivåer, fra individ til stat. Hun forsker på maktforhold og hvordan ulike...

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis
Polhavet 2050: Forskningsprosjektet Polhavet 2050 vil gå i Fridtjof Nansens fotspor og samle ny kunnskap og forsterke Norges tilstedeværelse i nordområdene. – Dette vil bli det største forskningsprosjektet vi har hatt i Norge, og det vil ha stor betydning for Norges...

Norges eldste fagmiljø innen KI
Kunstig intelligens (KI) endrer måten vi løser komplekse problemer på. Ved UiT Norges arktiske universitet leder professor Robert Jenssen Visual Intelligence, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler neste generasjons KI-metoder. Kunstig intelligens vil...

Din neste medisin kan være et virus
I en tid der stadig flere bakterier utvikler resistens mot antibiotika, er det en annen mikroorganisme som kan bli redningen. Førsteamanuensis Gabriel Magno de Freitas Almeida forklarer hvorfor virus kan bli vår viktigste allierte i kampen mot blant annet bakterier...

Lokal energiomstilling i praksis
Smart Senja:På Nord-Senja, et område preget av krevende værforhold og begrenset strømkapasitet, har et unikt prosjekt vist hvordan lokalsamfunn kan drive grønn energiomstilling på egne premisser. Det tverrfaglige forsknings- og innovasjons-prosjektet Smart Senja...
LES MER
Artikkelannonse fra magasinet

Strålevern og atomsikkerhet i nord – Samarbeid for sikkerhet og beredskap
Nordområdene er Norges viktigste strategiske region. Økt geopolitisk spenning gjør behovet for en solid beredskap større enn noen gang, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har en viktig rolle i dette arbeidet.Direktoratet for strålevern og...

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge
Samfunnsutvikling og bolyst: Med skyhøye miljøambisjoner går Consto inn for å bygge Nord-Norges første BREEAM-NOR Outstanding-sertifiserte bygg. Byggetrinn 4 i Siva Innovasjonssenter Tromsø blir med det blant landets mest innovative miljøbygninger.I en tid hvor...

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge
NORSAR har sammen med partnere utviklet et innovativt system som varsler om skred ved hjelp av å bruke eksisterende telekommunikasjonskabler som sensor. Etter tre vintersesonger med vellykkede tester i Nord-Norge viser systemet stort potensial for å styrke sikkerheten...

Vedlikehold: Husk taket!
Taket kalles ofte den femte fasade. Den viktigste, men også den på huset som oftest blir glemt når vedlikehold planlegges. Dette ønsker All-Tjeneste AS å gjøre noe med.– Vi ser dessverre at dårlig vedlikehold av tak fører til lekkasjer, tette avløp og ødelagt takstein...

Satellittovervåking hindrer ulovlig fiske og gir bedre sikkerhet i Arktis
I romhovedstaden Tromsø jobber 600 mennesker med jordobservasjon og andre romrelaterte aktiviteter, et miljø som vokser og bidrar til bedre miljøovervåking og økt sikkerhet i Arktis.Visste du at satellitter som flyr i bane rundt jorda passerer Arktis opptil 14 ganger...

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge
Tromsø kommunes nærings- og utviklings-selskap ProTromsø AS har som oppdrag å tilrettelegge for flere offentlige og private arbeidsplasser. Selskapet jobber sammen med partnere over hele landet for å bidra til utviklingen av Tromsø og Nord-Norge.Tromsø er Nord-Norges...

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet
Tromsø har et verdensledende forskningsmiljø innen marin bioteknologi og bioprospektering, men det er behov for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for å realisere potensialet. Biotech North tar en aktiv rolle i å styrke Nord-Norges posisjon innen...

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene
FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning, i dagligtale Framsenteret, bidrar med forskning som tar for seg utfordringene i nordområdene, både med hensyn til miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Forskningssamarbeidet består av 21 institusjoner, alle med...

Vaksiner som revolusjonerte norsk oppdrettsnæring
Hvordan norsk forskning og innovasjon har redusert antibiotikabruken til nær null – og bidratt til en mer bærekraftig matproduksjon globalt.For tretti år siden var norsk oppdrettsnæring preget av sykdomsutbrudd og høy antibiotikabruk. I dag er situasjonen snudd på...