Satellittovervåking hindrer ulovlig fiske og gir bedre sikkerhet i Arktis

I romhovedstaden Tromsø jobber 600 mennesker med jordobservasjon og andre romrelaterte aktiviteter, et miljø som vokser og bidrar til bedre miljøovervåking og økt sikkerhet i Arktis.

Visste du at satellitter som flyr i bane rundt jorda passerer Arktis opptil 14 ganger i døgnet? Det gjør området til et knutepunkt for satellittvirksomhet. Kongsberg Satellite Services (KSAT) er med sine antenner i Tromsø og på Svalbard helt sentral. Jo oftere en satellitt passerer KSATs antenner, desto raskere og mer pålitelig kan data lastes ned. Hele 80 prosent av all verdens satellittdata går gjennom selskapets antenner. Det bidrar blant annet til bedre miljøovervåking, økt sikkerhet og suverenitetshevdelse i Arktiske strøk. 
   Satellittbilder og -data gir mer kunnskap om endringer langs kysten, som oljesøl, issmelting, vær og vind. Raskere og sikrere innhenting av data gir mere treffsikre værmeldinger, som blant annet betyr at vi vet mer om klimaendringer og hvordan det påvirker Arktis enn før. 
   Nå har også bredbåndstilknytningen økt rekkevidden i nord ved hjelp av satellitter, noe som i tillegg øker beredskapen og sikkerheten langs kysten. 
   Ulovlig fiske er et stort problem i nordområdene, hvert år forsvinner enorme verdier fra havet. Ikke alle skip ønsker å bli sett, og slår av sitt automatiske identifikasjonssystem (AIS) for å kunne unngå å bli etterforsket. Men stadig bedre satellitteknologi kan bidra til å identifisere slike «dark targets», og utviklingen skjer raskt. 

Stort jordobservasjonsmiljø
KSAT er ikke alene i Tromsø om å sette satellittvirksomhet på kartet. Miljøet innenfor jordobservasjon i Norges romhovedstad består av flere ulike private og offentlige aktører, som til sammen omsetter for 3 milliarder i året. 600 ansatte i byen jobber hver eneste dag med romrelaterte aktiviteter. 
   Til sammen utgjør det raskt voksende Tromsø-miljøet en komplett verdikjede med grunnforskning, anvendt forskning, industri og sluttbrukere. Miljøet består blant annet av KSAT, UiT Norges arktiske universitet, Norsk polarinstitutt, Akvaplan Niva, Norce, Norinnova og Meteorologisk Institutt. Sammen med Tromsø kommune har KSAT og UiT også gått sammen om å opprette Senter for Jordobservasjon (JOBS), et nasjonalt kunnskapssenter for jordobservasjon. Selskapet setter søkelyset på samfunnssikkerhet og beredskap i nordområdene og bærekraftig utvikling og forvaltning av Arktis.
   Flere av aktørene i Tromsø-clusteret er med i et samarbeidsprosjekt om det nyåpnede Arctic Phi-lab, et innovasjonssenter i regi av European Space Agency (ESA). Senteret skal bistå organisasjoner i å utvikle nye produkter og tjenester innenfor jordobservasjon, der arktiske utfordringer prioriteres.

Løsninger med fokus på Arktis
Nylig gjorde Arctic Phi-lab sin første tildeling til utvikling av banebrytende teknologi innenfor jordobservasjon. Norges Geotekniske Institutt (NGI) har fått midler til å utvikle en løsning for fjernmåling av landfast is, som er den delen av isen som fryser fast i land. Løsningen skal gi en kontinuerlig kartlegging av landfast is ved hjelp av InSar-teknologi, som gjør det mulig å kartlegge små bevegelser i isen basert på satellittdata. For miljøkartlegging og operasjonell iskartlegging vil løsningen bli viktig.
   For norsk romindustri er den nasjonale deltakelsen og samarbeidet med de europeiske romprogrammene helt avgjørende. I en stadig mer krevende geopolitisk situasjon er europeisk samarbeid viktigere enn noen gang. Norges posisjon innen romteknologi er helt unik og kan bidra til at Europa kan bli mer selvstendig i årene som kommer.

Maritim situasjonsforståelse
Norge har siden midten av 1990-tallet benyttet radarteknologi fra satellitter til å drive effektiv overvåking av norskekysten. Tradisjonelt er dataene brukt for å oppdage og varsle om tegn på oljesøl som en del av oljevernberedskapen i Norge, og skipsdeteksjon for å sikre bærekraftig fiskeriforvaltning og trafikkovervåking lags kysten. 
   I lys av dagens geopolitiske situasjon er det også aktuelt med bruk av satellittdata for maritim situasjonsforståelse, som en del av nasjonal sikkerhet og suverenitetshevdelse. 
   Mange nasjoner vender nå blikket mot Norge for å dekke sitt økende behov for situasjonsforståelse. Norge har brukt denne kapasiteten operativt i nesten 30 år og har både nasjonale ressurser for rask tilgang til satellittdata og ekspertise innen analyse og sammenstilling av ulike datakilder, noe som er avgjørende for å oppnå presis situasjonsforståelse. Satellittbilder er et effektivt verktøy som dekker store områder og fungerer både i mørket og gjennom skydekket. 

Satellittbilde over romhovedstaden Tromsø en vinterdag. Her jobber til daglig 600
mennesker med romrelaterte aktiviteter.
Foto: KSAT