UiT magasin i Dagens Næringliv

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge

NORSAR har sammen med partnere utviklet et innovativt system som varsler om skred ved hjelp av å bruke eksisterende telekommunikasjonskabler som sensor. Etter tre vintersesonger med vellykkede tester i Nord-Norge viser
systemet stort potensial for å styrke sikkerheten på utsatte veistrekninger.

Snøskred utgjør en betydelig risiko for trafikanter i Nord-Norge. Omtrent en tredjedel av de mest skredutsatte punktene langs norske veier ligger i regionen, noe som tilsvarer over 300 skredpunkt med middels eller høy skredfare, ifølge Nasjonal vegdatabank.  Klimaendringer kan øke faren for skred, og fysisk sikring av alle skredpunktene er kostbart. Et fiberoptisk skredvarslingssystem kan derfor både bidra til å redde menneskeliv og spare samfunnet for store kostnader.

Bruker eksisterende infrastruktur
Løsningen bygger på eksisterende telekommunikasjonskabler og har blitt testet langs Fylkesvei 7900 i Holmbuktura, en times kjøretur fra Tromsø. Strekningen er kjent for hyppige skred, og NORSAR har i samarbeid med Norconsult og Alcatel Submarine Networks gjennomført tester over tre vintersesonger. Systemet har med stor presisjon registrert ti skred som traff veien.
   – Vi kan nøyaktig registrere om et skred når veien og også om det er trafikanter i området. Systemet varsler også automatisk veitrafikksentralen, som da kan stenge veien ved fare, forklarer seniorforsker og prosjektleder Guro Svendsen i NORSAR.
   Teknologien, kjent som distribuert akustisk sensing (DAS), fungerer ved at et instrument sender laserpulser gjennom en fiberkabel og analyserer signalet som reflekteres tilbake. Når rystelser fra et skred treffer kabelen, endres lyssignalene. Disse endringene kan tolkes for å skille mellom ulike hendelser, som for eksempel et skred, et kjøretøy eller en fotgjenger.
   – Systemet kan dekke 150 km med én fiber, noe som gjør løsningen kostnadseffektiv og velegnet for lange, utsatte strekninger, sier Svendsen.

Flere fordeler sammenlignet med radar
Fiberoptiske kabler gir flere fordeler sammenlignet med radarteknologi. Mens radar registrerer bevegelser i spesifikke skredløp, kan fiber benyttes til å overvåke lengre strekninger og å skille bedre på om skredet stoppet før eller traff veien. I tillegg kan fiber gi bedre informasjon om trafikken, siden radaren bare registrerer bevegelse rett mot eller fra radaren.
   – Radar kan slå ut på pudderskyer eller kraftig snø og vind, og det kan gi falske alarmer. Fiber registrerer derimot rystelser i bakken og kan bekrefte om et skred faktisk har truffet veien for å unngå unødig stenging av vei som har store konsekvenser for lokalbefolkningen. I tillegg kan vi overvåke trafikken i sanntid, noe som er verdifullt ved redningsaksjoner, sier Svendsen.
   Systemet har også potensial for å registrere andre typer skred, som sørpeskred og steinsprang, og gir mer pålitelig og detaljert informasjon uavhengig av værforholdene.

Klar for oppskalering
Nå står E8 i Lavangsdalen i Troms for tur. I samarbeid med Statens vegvesen og Centre for Geophysical Forecasting (CGF) skal NORSAR overvåke en 82 km lang fiberkabel som dekker mange skredløp. Her vil systemet utvikles for å også kunne detektere skred i fjellsidene nær veien, ikke bare de som krysser veien.
   Svendsen påpeker at løsningen er pålitelig og skalerbar:
   – Systemet har vist seg robust og bør oppskaleres til flere utsatte veistrekninger. Vi håper nå på et utvidet samarbeid med offentlig sektor til å videreutvikle denne teknologien for å øke trafikksikkerheten, avslutter hun.
   Det fiberoptiske skredvarslingssystemet representerer et viktig skritt fremover for tryggere veier i Nord-Norge og kan bidra til å redde liv og redusere samfunnskostnader.

Installasjonen i Holmbuktura i Troms.
Foto: Peder Anker, Norconsult

Guro Svendsen 
Seniorforsker og prosjektleder i NORSAR

Dette er NORSAR

NORSAR er en internasjonalt anerkjent og uavhengig forskningsstiftelse. Vi er spesialister på seismologi og seismisk overvåkning.

NORSARs kjernekompetanse er seismologi og anvendt geofysikk. Vi gjennomfører forsknings- og rådgivningsprosjekter innen disse fagområdene over hele verden. I forlengelsen av arbeidet utvikler vi programvareløsninger til bruk i forskning og industri.

I løpet av de siste 50 årene har forskningen vår bidratt til banebrytende metoder innen automatisk dataanalyse og seismologisk analyse. Vi jobber utrettelig med nye ideer og videreutvikling av kompetansen vår. Slik fremmer vi geofaglig forskning til fordel for det norske samfunnet og for kunder over hele verden.

Vi bruker vår kompetanse til å løse et bredt spekter av oppgaver. Den viktigste er ivaretakelsen av Prøvestansavtalen som forbyr prøvesprengninger av atomvåpen. På vegne av norske myndigheter har NORSAR og Nasjonalt Datasenter ansvar for utplassering, drift og vedlikehold av målestasjoner i det internasjonale overvåkingssystemet, plassert i ulike deler av fastlands Norge og på Svalbard. Det bruker vi til å lytte etter jordskjelv og mulige atomprøve-sprengninger.

LES MER

Redaksjonelle artikler fra magasinet

En ressurs for hjernen og læring

En ressurs for hjernen og læring

Flerspråklighet: Over halvparten av verdens befolkning er flerspråklig, men hva betyr egentlig det for hjernen, språk og læring? Kan det forebygge demens og fremme læring? Ved UiT Norges arktiske universitet forsker et tverrfaglig team på hvordan flerspråklighet...

Jakter på en uendelig energikilde

Jakter på en uendelig energikilde

Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men lykkes professor Odd Erik Garcia og hans kollegaer med å skape fusjonsenergi, er fremtidens energiutfordringer løst.I en verden som er på leting etter bærekraftige energiløsninger, har fusjonsenergi lenge vært sett på...

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper

Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og dette tallet forventes å tredobles innen 2040. En stor del av plasten i våre områder  kommer fra fiskeri og akvakultur, hvor tapte og...

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Leter etter fremtidens medisiner i havet

Under havoverflaten skjuler det seg en enorm kjemisk rikdom, og letingen etter de nyttige stoffene kalles marin bioprospektering. Det har vært professor Jeanette H. Andersens arbeidsområde i snart 20 år. Ved UiT Norges arktiske universitet leder hun et forskerteam som...

Det haster å rydde i rommet

Det haster å rydde i rommet

Mens satellitter spiller en økende rolle i samfunnet vårt, og antallet oppskutte satellitter utvikler seg nærmest eksplosivt, er romsøppel et økende problem. Det vil professor Raymond Kristiansen og hans forskningsgruppe ved UiT i Narvik gjøre noe med. Mens den første...

Hva skaper stabilitet  – og hva skaper konflikt?

Hva skaper stabilitet – og hva skaper konflikt?

Sikkerhet, makt og mennesker:  Hva fører til stabilitet – og hva skaper konflikt? Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet studerer sikkerhet på tvers av ulike nivåer, fra individ til stat. Hun forsker på maktforhold og hvordan ulike...

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis

Polhavet 2050: Forskningsprosjektet Polhavet 2050 vil gå i Fridtjof Nansens fotspor og samle ny kunnskap og forsterke Norges tilstedeværelse i nordområdene. – Dette vil bli det største forskningsprosjektet vi har hatt i Norge, og det vil ha stor betydning for Norges...

Norges eldste fagmiljø innen KI

Norges eldste fagmiljø innen KI

Kunstig intelligens (KI) endrer måten vi løser komplekse problemer på. Ved UiT Norges arktiske universitet leder professor Robert Jenssen Visual Intelligence, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler neste generasjons KI-metoder. Kunstig intelligens vil...

Din neste medisin kan være et virus

Din neste medisin kan være et virus

I en tid der stadig flere bakterier utvikler resistens mot antibiotika, er det en annen mikroorganisme som kan bli redningen. Førsteamanuensis Gabriel Magno de Freitas  Almeida forklarer hvorfor virus kan bli vår viktigste allierte i kampen mot blant annet bakterier...

Lokal energiomstilling i praksis

Lokal energiomstilling i praksis

Smart Senja:På Nord-Senja, et område preget av krevende værforhold og begrenset strømkapasitet, har et unikt prosjekt vist hvordan lokalsamfunn kan drive grønn energiomstilling på egne premisser. Det tverrfaglige forsknings- og innovasjons-prosjektet Smart Senja...

LES MER

Artikkelannonse fra magasinet

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge

Samfunnsutvikling og bolyst: Med skyhøye miljøambisjoner går Consto inn for å bygge Nord-Norges første BREEAM-NOR Outstanding-sertifiserte bygg. Byggetrinn 4 i Siva Innovasjonssenter Tromsø blir med det blant landets mest innovative miljøbygninger.I en tid hvor...

Remiks leder  an i den grønne omstillingen

Remiks leder an i den grønne omstillingen

Fra avfall til energi: Hvert år produseres det enorme mengder avfall i Tromsø. Remiks skaper verdi av dette ved å lede an i arbeidet for en bærekraftig sirkulærøkonomi. Med prosjekter som Rå Biopark, Rebell bærekraftsenter og nye satsinger på kunstig intelligens (KI)...

Vedlikehold: Husk taket!

Vedlikehold: Husk taket!

Taket kalles ofte den femte fasade. Den viktigste, men også den på huset som oftest blir glemt når vedlikehold planlegges. Dette ønsker All-Tjeneste AS å gjøre noe med.– Vi ser dessverre at dårlig vedlikehold av tak fører til lekkasjer, tette avløp og ødelagt takstein...

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge

Tromsø kommunes nærings- og utviklings-selskap ProTromsø AS har som oppdrag å tilrettelegge for flere offentlige og private arbeidsplasser. Selskapet jobber sammen med partnere over hele landet for å bidra til utviklingen av Tromsø og Nord-Norge.Tromsø er Nord-Norges...

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet

Tromsø har et verdensledende forskningsmiljø innen marin bioteknologi og bioprospektering, men det er behov for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for å realisere potensialet. Biotech North tar en aktiv rolle i å styrke Nord-Norges posisjon innen...

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene

FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning, i dagligtale Framsenteret, bidrar med forskning som tar for seg utfordringene i nordområdene, både med hensyn til miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Forskningssamarbeidet består av 21 institusjoner, alle med...

Vaksiner som revolusjonerte norsk oppdrettsnæring

Vaksiner som revolusjonerte norsk oppdrettsnæring

Hvordan norsk forskning og innovasjon har redusert antibiotikabruken til nær null – og bidratt til en mer bærekraftig matproduksjon globalt.For tretti år siden var norsk oppdrettsnæring preget av sykdomsutbrudd og høy antibiotikabruk. I dag er situasjonen snudd på...