Strålevern og atomsikkerhet i nord – Samarbeid for sikkerhet og beredskap
Nordområdene er Norges viktigste strategiske region. Økt geopolitisk spenning gjør behovet for en solid beredskap større enn noen gang, og Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har en viktig rolle i dette arbeidet.
Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet (DSA) har ansvar for atomsikkerhet, strålevern og beredskap ved radiologiske og nukleære hendelser.
– I nordområdene spiller vi en sentral rolle i kontinuerlig overvåking av miljøet på land, i marint miljø og i luft samt mat i samarbeid med flere institusjoner i Norge gjennom LORAKON-nettverket. I tillegg har vi en særskilt rolle knyttet til anløp av reaktordrevne fartøy, forteller Markus Ottosen, seksjonssjef for DSAs seksjon for nordområdene.
– Totalberedskapsmeldingen slår fast at Nordområdene er den viktigste strategiske beliggenheten Norge har, så dette er et viktig bidrag til vår totalberedskap, sier han.
DSAs ansvarsområde omfatter radioaktiv forurensing, nukleære hendelser og strålevern.
Et kritisk område for sikkerhet og overvåking
DSAs seksjon i nord ble etablert på Svanhovd i Øst-Finnmark for rundt 30 år siden. Etter etableringen av Framsenteret i Tromsø i 2010, som en del av den nasjonale satsingen på forskning og beredskap i nordområdene, ble seksjonen utvidet med kontorer og laboratorier her. Seksjonen har i dag fem ansatte i Tromsø og to på Svanhovd i Pasvik, nær grensen til Russland.
Med økende trafikk av reaktordrevne fartøy i Arktis, blant annet til havnen på Grøtsund i Tromsø, har strålevern og atomberedskapen fått en enda viktigere rolle. DSA driver kontinuerlig overvåking av radioaktivitet og deltar i en rekke øvelser i Norge og Norden for å sikre at vi er rustet til å håndtere mulige ulykker.
– DSA har egne målesystemer og laboratorier for overvåking av radioaktivitet, og vi samarbeider tett med Statsforvalteren, politiet og brannvesenet for å sikre at beredskapen fungerer i praksis, forklarer Ottosen.
– DSA bidrar også til utvikling av beredskapsplaner og deltar i nasjonale og internasjonale beredskapsøvelser.


Radnett – Norges tidlige varslingssystem
En viktig del av DSAs beredskap er Radnett, et nettverk av målestasjoner som kontinuerlig overvåker gammastråling i omgivelsene. Strategisk plasserte søyler over hele landet kan raskt registrere eventuelle radioaktive utslipp hvor som helst, inkludert fra Russland.
– Hvis det skulle oppstå en nukleær hendelse, vil Radnett umiddelbart fange opp økte strålingsnivåer og varsle oss, sier Ottosen.
DSA overvåker også radioaktivitet i luft, landmiljø, marint miljø og næringsmidler for å følge utviklingen og sikre at befolkningen ikke utsettes for skadelige nivåer av radioaktivitet. Overvåkingen gjøres i samarbeid med blant annet Havforskningsinstituttet og Norsk institutt for naturforskning.
Matovervåking og trygg mat
DSA driver også det nasjonale laboratorienettverket for måling av radioaktivitet i næringsmidler, LORAKON, sammen med Mattilsynet. Nettverket sikrer at vi har god målekapasitet ved et eventuelt radioaktivt nedfall og overvåker dagens nivåer av radioaktivitet i norsk mat.
– Et eksempel er reinsdyr som beiter på sopp i området som ble rammet av nedfallet fra Tsjernobyl-ulykken i 1986, noe som kan gi økte nivåer at radioaktivitet i kjøttet. Vi holder oversikten over nivåene i norsk mat, sier Ottosen.
Totalberedskapsmeldingen: Økt fokus på nordområdene
I 2024 har Norges beredskap i nord vært et sentralt tema i Totalberedskapsmeldingen. Regjeringen har understreket viktigheten av å sikre kritisk infrastruktur og styrke sivil-militært samarbeid.
– Norge må være forberedt på kriser i nordområdene. Forsvaret alene kan ikke sikre regionen – vi må samarbeide mellom sivile og militære aktører for å være best mulig rustet, sier Ottosen.
For DSA handler ikke sikkerhet bare om teknologi og overvåking – men også om god formidling.
– Vi vil at folk skal vite hva vi gjør og hvorfor det er viktig. Strålevern og atomsikkerhet er essensielt for vår sikkerhet, sier Ottosen.
DSAs hovedoppgaver i nordområdene:
Kontinuerlig overvåking av miljøet (land, marint miljø, luft og mat).
Internasjonalt samarbeid om atomsikkerhet, særlig med de nordiske landene og gjennom Arktisk råd.
Forskning og utvikling innen strålevern, spesielt i samarbeid med UiT, NMBU (Ås) og Nord universitet.
DSA bruker teknologi for målinger og overvåking, men utvikler ikke egne systemer for satellittovervåking
eller kunstig intelligens. Direktoratet deltar i prosjekter for å videreutvikle våre systemer og implementere
ny teknologi.

LES MER
Redaksjonelle artikler fra magasinet

En ressurs for hjernen og læring
Flerspråklighet: Over halvparten av verdens befolkning er flerspråklig, men hva betyr egentlig det for hjernen, språk og læring? Kan det forebygge demens og fremme læring? Ved UiT Norges arktiske universitet forsker et tverrfaglig team på hvordan flerspråklighet...

Jakter på en uendelig energikilde
Det høres kanskje for godt ut til å være sant, men lykkes professor Odd Erik Garcia og hans kollegaer med å skape fusjonsenergi, er fremtidens energiutfordringer løst.I en verden som er på leting etter bærekraftige energiløsninger, har fusjonsenergi lenge vært sett på...

Dsolve utvikler bærekraftige fiskeredskaper
Plastforsøpling i havet er en av vår tids største miljøutfordringer. Hvert år havner mellom 9 og 14 millioner tonn plast i havet, og dette tallet forventes å tredobles innen 2040. En stor del av plasten i våre områder kommer fra fiskeri og akvakultur, hvor tapte og...

Leter etter fremtidens medisiner i havet
Under havoverflaten skjuler det seg en enorm kjemisk rikdom, og letingen etter de nyttige stoffene kalles marin bioprospektering. Det har vært professor Jeanette H. Andersens arbeidsområde i snart 20 år. Ved UiT Norges arktiske universitet leder hun et forskerteam som...

Det haster å rydde i rommet
Mens satellitter spiller en økende rolle i samfunnet vårt, og antallet oppskutte satellitter utvikler seg nærmest eksplosivt, er romsøppel et økende problem. Det vil professor Raymond Kristiansen og hans forskningsgruppe ved UiT i Narvik gjøre noe med. Mens den første...

Hva skaper stabilitet – og hva skaper konflikt?
Sikkerhet, makt og mennesker: Hva fører til stabilitet – og hva skaper konflikt? Professor Gunhild Hoogensen Gjørv ved UiT Norges arktiske universitet studerer sikkerhet på tvers av ulike nivåer, fra individ til stat. Hun forsker på maktforhold og hvordan ulike...

Banebrytende forskning for fremtidens Arktis
Polhavet 2050: Forskningsprosjektet Polhavet 2050 vil gå i Fridtjof Nansens fotspor og samle ny kunnskap og forsterke Norges tilstedeværelse i nordområdene. – Dette vil bli det største forskningsprosjektet vi har hatt i Norge, og det vil ha stor betydning for Norges...

Norges eldste fagmiljø innen KI
Kunstig intelligens (KI) endrer måten vi løser komplekse problemer på. Ved UiT Norges arktiske universitet leder professor Robert Jenssen Visual Intelligence, et senter for forskningsdrevet innovasjon som utvikler neste generasjons KI-metoder. Kunstig intelligens vil...

Din neste medisin kan være et virus
I en tid der stadig flere bakterier utvikler resistens mot antibiotika, er det en annen mikroorganisme som kan bli redningen. Førsteamanuensis Gabriel Magno de Freitas Almeida forklarer hvorfor virus kan bli vår viktigste allierte i kampen mot blant annet bakterier...

Lokal energiomstilling i praksis
Smart Senja:På Nord-Senja, et område preget av krevende værforhold og begrenset strømkapasitet, har et unikt prosjekt vist hvordan lokalsamfunn kan drive grønn energiomstilling på egne premisser. Det tverrfaglige forsknings- og innovasjons-prosjektet Smart Senja...
LES MER
Artikkelannonse fra magasinet

Et godt vertskap for et bærekraftig og attraktivt Nord-Norge
Samfunnsutvikling og bolyst: Med skyhøye miljøambisjoner går Consto inn for å bygge Nord-Norges første BREEAM-NOR Outstanding-sertifiserte bygg. Byggetrinn 4 i Siva Innovasjonssenter Tromsø blir med det blant landets mest innovative miljøbygninger.I en tid hvor...

Remiks leder an i den grønne omstillingen
Fra avfall til energi: Hvert år produseres det enorme mengder avfall i Tromsø. Remiks skaper verdi av dette ved å lede an i arbeidet for en bærekraftig sirkulærøkonomi. Med prosjekter som Rå Biopark, Rebell bærekraftsenter og nye satsinger på kunstig intelligens (KI)...

Tester fremtidens skredvarslingssystem i Nord-Norge
NORSAR har sammen med partnere utviklet et innovativt system som varsler om skred ved hjelp av å bruke eksisterende telekommunikasjonskabler som sensor. Etter tre vintersesonger med vellykkede tester i Nord-Norge viser systemet stort potensial for å styrke sikkerheten...

Vedlikehold: Husk taket!
Taket kalles ofte den femte fasade. Den viktigste, men også den på huset som oftest blir glemt når vedlikehold planlegges. Dette ønsker All-Tjeneste AS å gjøre noe med.– Vi ser dessverre at dårlig vedlikehold av tak fører til lekkasjer, tette avløp og ødelagt takstein...

Satellittovervåking hindrer ulovlig fiske og gir bedre sikkerhet i Arktis
I romhovedstaden Tromsø jobber 600 mennesker med jordobservasjon og andre romrelaterte aktiviteter, et miljø som vokser og bidrar til bedre miljøovervåking og økt sikkerhet i Arktis.Visste du at satellitter som flyr i bane rundt jorda passerer Arktis opptil 14 ganger...

ProTromsø satser på et sterkt og bærekraftig Nord-Norge
Tromsø kommunes nærings- og utviklings-selskap ProTromsø AS har som oppdrag å tilrettelegge for flere offentlige og private arbeidsplasser. Selskapet jobber sammen med partnere over hele landet for å bidra til utviklingen av Tromsø og Nord-Norge.Tromsø er Nord-Norges...

Tromsø som nasjonalt knutepunkt for helseindustri fra havet
Tromsø har et verdensledende forskningsmiljø innen marin bioteknologi og bioprospektering, men det er behov for økt samarbeid med nasjonale og internasjonale aktører for å realisere potensialet. Biotech North tar en aktiv rolle i å styrke Nord-Norges posisjon innen...

Framsenteret i Tromsø: kunnskaps- leverandør i og for nordområdene
FRAM – Nordområdesenter for klima og miljøforskning, i dagligtale Framsenteret, bidrar med forskning som tar for seg utfordringene i nordområdene, både med hensyn til miljø- og samfunnsmessige konsekvenser. Forskningssamarbeidet består av 21 institusjoner, alle med...

Vaksiner som revolusjonerte norsk oppdrettsnæring
Hvordan norsk forskning og innovasjon har redusert antibiotikabruken til nær null – og bidratt til en mer bærekraftig matproduksjon globalt.For tretti år siden var norsk oppdrettsnæring preget av sykdomsutbrudd og høy antibiotikabruk. I dag er situasjonen snudd på...